Lomsdalen 2011

 

Salhus skole – ei skole som ligger mellom en verdensarv og en nasjonalpark!

Fra klasserommene våre på Salhus skole ser vi Vegaøyan i vest, og vi skimter fjelltoppene i Lomsdal-Visten-nasjonalpark i øst. Det er klart vi må ut – ut på tur!

Uteskole har vi hatt fokus på i mange år, og vi har etter mange års erfaring fått gode rutiner og planer. Vi er flere friluftsinteresserte lærere og vi har en ledelse som ser verdien i å satse tid og penger på den delen i læreplanen som omhandler friluftslivet. Turene har status, og allerede på mellomtrinnet sier elevene at de gleder seg til overnattingsturene på u-trinnet. Det at vi over flere år har hatt den samme destinasjonen for våre turer, gjør sitt til at våre elever får en egen samhørighet. Selv om de ikke var i Lomsdalen samtidig, så har de samme erfaring /referanse.

Skolen har over tid fått kjøpt inn flere telt/ lavvoer, kokeapparat og sekker som vi kan låne ut til de som ikke har eget utstyr.

 

 

 

Skolens uteskoleplan tar utgangspunkt i læreplanens mål om friluftsliv og det mangfoldet naturen her på Sør-Helgeland gir:

Kunnskapsløftet:

Hovudområdet friluftsliv omfattar kunnskapar og ferdigheiter som trengst for å kunne ferdast i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider.

Mål for opplæringa er at elevene skal kunne

• Praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø
• Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein og kan orientere seg på
• Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute

 

Med friluftsliv og uteskole gir vi elevene på Salhus skole:

• Naturopplevelser som skaper identitet til eget lokalsamfunn
• Innsikt i lokale friluftstradisjoner, geologi, flora og fauna
• Innsikt i å forvalte naturen på en miljøvennlig måte
• Mestring og mestringsglede
• Fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser
• Sosiale ferdigheter

 

 

 

 

Vi har overnattingsturer på alle tre trinn. Hver tur har to overnattinger og destinasjoner for våre turer er: 8.trinn:Vega. 9.trinn: Sømna/Velfjord, 10.trinn: Lomsdalen.

8.trinn: Sykkeltur med to overnattinger. Topptur til Kjulsveten. I tillegg til målene for friluftsliv så har vi fokus på Vegaøyene sin historie og verdensarvstatus.

9.trinn: Fjelltur med to overnattinger. Vi blir skysset med buss til startstedet. Dette er en tur som skal gi en forsmak på 10.klasseturen. Vi går ikke så langt, og terrenget er ikke fullt så krevende. Vi har hovedfokus på å pakke sekk og å lage teltleir. Geologi , flora og fauna er også sentralt på denne turen.

10.trinn: Fjelltur med to overnattinger. Vi blir skysset med båt til startstedet. Dette er en krevende tur for de fleste. Når båten returnerer er det ingen vei tilbake – det er bare én ting å gjøre og det er å gå! Elevene syns det er spennende og de gleder seg. I forbindelse med turen til Lomsdalen, så leser vi tekster fra vår lokale forfatter Arvid Sveli. Han har skrevet flere tekster fra dette områder – jeg vil spesielt nevne ”Det gjemte landet” og Lomsdalen – en enestående naturperle. Gjennom dette arbeidet involverer vi flere fag – ikke bare kroppsøving.

 

 

Teksten som elev Anja Bugten har skrevet kan være en god dokumentasjon på at vi har nådd de målene vi har satt oss:

 

Lomsdalen 2011

For en dag! Jeg slet meg selv ut av senga 06.30 - uvanlig våken. Sikkert fordi jeg hadde ligget så å si hele natten og tenkt på at når jeg står opp har jeg bursdag! Uansett, da Rikke og jeg kom til Kongebrygga, der vi skulle møtes ble jeg godt mottatt med gratulasjoner og klemmer. Båtturen tok ca en time, men det virket som 10min for vi hadde det så artig med flørting, snakking og planlegging.

Da vi kom til brygga i Børjeøra var det godt samarbeid om å få sekkene på land, jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt imponert over de sterke guttene! Selv om samarbeidet var bra, klarte vi å miste en sovepose og en drikkeflaske i vannet. Men der igjen var det flinke folk som klarte å få tak i soveposen. Jeg er stolt av å være en av mange som går i denne klassen.

Etter en god matpause begynte vi vår ferd opp mot Lomsdalen. Først måtte vi over hengebrua som går over Lomsdalselva. Siden alle gikk over samtidig gynget den noe forferdelig. Og siden jeg er meg så fikk jeg selvfølgelig latterkrampe så jeg klarte nesten ikke å holde meg på føttene. Etter brua ble det en brå overgang, det var en ganske så bratt stigning. Den var glatt, lang og våt. Etter svette, sang og slit var vi endelig kommet opp Årenglia hvor vi hadde vår første pause og andre måltid. Da jeg sto oppe ved Årenglia og så ned mot fjorden der vi kom inn med båten (Storbørja) fikk jeg nesten lyst til å synge ‘’ Ja, vi elsker’’. Å se solen speile seg i det turkise havet og høre fuglesang fra de grønne trærne mens du kjenner lukten av blomster og trær. Ja, jeg tror virkelig Norge har verdens vakreste natur!

Da pausen omsider var over begynte vi på Sæterdalen. Neste pause var Strompdalen, der bringebæra sto og ventet. Da nedstigningen var over begynte vi oppover igjen. Nordmarka kaltes det, men vi kalte det selvmords- stien. For mistet du balansen eller slengte deg selv ut av stien og datt ned stupet var du død. Noe som mest sannsynlig har skjedd lengre bort der det kalles ”Bandalen”. Det sies at en liten guttunge gikk seg bort der og senere ble han funnet død i Bandalen.

Opp ”selvmords- stien” klarte Stine å tråkke over, så sekken og tingene nedi måtte fordeles på lærerne. Stine trengte støtte for å komme seg videre opp. Stien var tung å gå men selv om folk var slitne og lei klarte vi å holde stemningen oppe. Folk sang, fortalte vitser eller historier -rett og slett bidro med sitt for å få andre til å le og være glad. En annen ting som er så godt med å gå i natur og frisk luft er at tankene kan fly akkurat som de vil. Jeg kan tenke på alt og ingenting mens jeg samtidig nyter turen og prater med folk jeg ikke prater så mye med til vanlig.

Endelig var vi i Strompdalen! Jeg slengte fra meg sekken og sprang til bringebær buskene, hadde det ikke vært for dem tror jeg ikke jeg har klart å komme meg så fort opp. Jeg plukket party- hatten min full og nøt brødskive med bringebær og sukker! Etterpå var det dessert som besto av ennå mer bringebær, en sjokolade og iste. Lykke!

Da pausen var over bar det nedover et stykke før vi kom til hengebrua. Den jeg hadde gruet meg til i flere dager. Da vi kom dit og jeg så at brua i tillegg var skeiv og veldig vinglete holdt jeg på å frike ut! Så jeg fikk Sindre til å gå før meg siden vi måtte gå én og én. Jeg ville nemlig se hvordan jeg skulle gjøre det slik at jeg skulle klare å trosse min frykt. Alt gikk bra helt til jeg kom midt på brua. Da begynte jeg å skjelve som en vibrerende telefon. I tillegg kjente jeg at latterkrampen begynte å komme, noe som ikke ville forbedre situasjonen. Heldigvis sto Sigrid under meg og snakket rolig, til jeg hadde kommet til andre siden. Da var det bare å slenge fra seg sekken og bompe ned på bakken før jeg datt om.

Etter å ha fylt opp vannflaskene fortsatte vi turen, vi gikk gjennom en mørk og skummel granskog og videre opp Steinura. Steinura var bratt og krevende, man måtte virkelig tenke hvor man satte foten og hva du holdt deg i. Hadde jeg ikke hatt Natalie bak meg tror jeg ikke jeg hadde kommet meg opp. Der jeg ikke kom meg opp selv dyttet hun meg i rompa, og når jeg hadde kommet meg opp dro jeg henne opp. Her snakker man om godt samarbeid.

Igjen etter blod, svette og sang var det tid for matpause nr.3! Denne gangen i begynnelsen av Lomtjønnene . Der var det massasje for de med vonde skuldre og rygg. Adele satt så fint og masserte meg da Tom- Ivar kom forbi. Og han kunne ikke kommet med en bedre replikk! ‘’ Adele, når e no ha blåst opp madrassen min å slått me t rætte, så rægna e me du kjæm ein tur.’’ Det kunne ikke ende annerledes enn at klassen holdt på å le seg skakk i hjel og stakkars Adele får nok høre det så lenge vi går i 10.på Salhus.

Iveren tok over og alt vi kunne tenke på var å komme oss frem til Lomsdalen. Så vi satt ikke så lenge før vi måtte begynne å rulle videre. Nå hadde vi kommet til det berømte stuegulvet til Wenche, det som skulle være så slett. Visstnok var det slettere enn der vi hadde gått før, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvordan stuegulvet til Wenche egentlig ser ut…

Da vi omsider kom til Medheifossen var det på tide med klass bilde. Svette og gode stilte vi opp og gliste som bare det. Om bilde ble fint, det er en annen sak! Da vi begynte å gå igjen merket jeg at stemninga begynte å synke, og folk ble sutrete og lei. Siden det var min bursdag og jeg var i usedvanlig godt humør, bidro jeg med en Pokemonsang. Da merket jeg at folk plutselig ble ganske ivrige og hyper så de sang og nærmest svevde av gårde. Og simsalabim! Så var vi i Lomsdalen!

Folk var ivrige etter å få opp teltene, og å koke seg mat. Gud som jeg elsker å være på tur med klassen. For da maten var ferdig, samlet vi oss rundt bålet og koste oss. Alle var med og Tom- Ivar fortalte historier og skrøner som bare det. Men da klokken ble 23 var folk slitne og trette, og det ble nesten skummelt stille, helt til jeg sovnet (…...)

(…) Ca.kl 15 var jeg hjemme, og for å si det sånn; jeg nølte ikke med å komme meg i dusjen og deretter rett på sofaen. Der lå jeg til dagen var omme og jeg endelig kunne flytte til senga mi. Men uansett hvor sliten jeg var, kunne jeg godt gjort det igjen. Og en ting skal være sikkert, samholdet i klassen er mye bedre nå enn før, og jeg føler også at vi respekterer hverandre mye bedre. Så takk for en fantastisk tur!

 

 

 

Salhus skole 04.09.11

Wenche Vedal